INTERVJU VED BENDIK WOLD FOR MORGENBLADET MARS 2004
(Dette er en fullstendig versjon av intervjuet, som ble trykket i en noe redigert form i en tema-artikkel om visuell poesi: "Poesi for øyet" 26.03.04)

1) Hva er prosjektet bak "Soldatmarkedet"? Når oppstod det, og hvorfor?

Jeg begynte å arbeide med det som nå heter Soldatmarkedet for vel et år siden. Da var det lenge siden jeg hadde vært i stand til å skrive, uten at jeg helt forsto hvorfor. Når de første Soldatmarkedet-tekstene kom, var det med sterk eruptiv kraft, jeg tror jeg hadde lengtet etter et språklig form som var i stand til å bære et stort emosjonelt trykk, og med noe åpent og improvisatorisk over seg. Det foreligger et stort materiale, 500-600 hundre sider, og jeg er ikke helt sikker på hva av det som skal brukes og hvordan, eller for den saks skyld hvor det skal fremtre, i hvilke medier, formater osv. Jeg er fortsatt midt i arbeidet, og Gasspedal-utgivelsen er en liten del, en kunne si en slags deltaljstudier, der utsnitt av ulike tekstflater - jeg har begynt å kalle dem monofoner - har fått inngå i nye forbindelser.

Hvordan leser du disse tekstene selv (hvis de i det hele tatt skal "leses")?

Jeg har lyst til å si at man gjerne må lese dem politisk - det kan man vel nesten finne belegg for i tittelen alene, men samtidig ville det være synd å låse seg til én innfallsvinkel.
Siden jeg er midt i arbeidet er det umulig for meg å være fortolker av teksten - jeg har ikke fullt begrep om hva jeg holder på med, men jeg kan si at jeg søker å stille spørsmål ved tid som kategori i tekst, om det er mulig å finne et genuint språklig uttrykk som ikke har linearitetens fremadrettede bevegelse, og slik sett konvergerer mot et billedutttrykk. På den annen side har tekstene en klar lydlig implikasjon, og ved en eventuell fremførelse måtte de inngå i tiden som lydlige utsagn.
Hvis man skulle snakke om en tekstens mening vil den - som i grunnen alltid når det gjelder tekst - avhenge av leserens egen språklige bevissthet.
I Soldatmarkedet holdes ordet åpent i en ekstrem grad, hvis det er ordet man leter etter... men forhåpentligvis vil nakenheten i det stoffet språket består av også selv kunne uttrykke seg i egen kraft. For eksempel har hver bokstavs egenart blitt tydeligere og tydeligere for meg under arbeidet, jeg har kunnet jobbe med valører og har bl.a. oppdaget at t-en er bærer av korset...

Tekstene er altså i større grad bilde enn tekst?

Vel, ved siden av dette, disse rent konkrete lyd- og billedverdiene som ligger i språkets mikrobestanddeler, så har så godt som enhver stavelse også et semantisk innhold, og etter som ord trer fram får man en sterkere og sterkere referensialitet til fenomenverdenen, assosiative betydninger oppstår, symbolske osv. Dette er tydeligere i den delen av Soldatmarkedet som ble trykket i LUJ, og som helhet er prosjektet definitivt av tekstlig karakter. Soldatmarkedet er samletittel for flere teksttyper, og en av delene (delvis publisert i Grønn Kylling nr 21) er f.eks mer lyrisk og rytmisk basert. Ennå vet jeg ikke hvordan disse ulike delene vil samvirke eller om de i det hele tatt skal sammenstilles.

2) De lange strøkene av luft eller "tomrom" i tekstene - hvilken effekt tenker du at de har?

Dette blir igjen et fortolkningsspørsmål, men jeg kan si at jeg under arbeidet har blitt slått av hvor manifest det fraværende er blitt...

3) Det grafiske oppsettet - "innrammingen" - får leseren til å tenke på maleriet. Hvilket forhold har du selv til billedkunst? Hva oppnår tekstene ved å hinte til et annet medium på denne måten?

De siste to årene har jeg arbeidet med en oversettelse av Rilkes bok om Rodin, samt hans brev om Cézanne, og dette har medført en fordypning i maleri og skulptur, og da særlig den fasen hvor abstraksjonen var i ferd med å bryte frem innen disse kunstartene.
Ellers betyr musikk og arkitektur stadig mer for meg. Jeg bodde en periode i Berlin, og ved siden av å gå på konserter, var det en periode jeg i utstrakt grad oppsøkte rom, bygninger. I Berlin finner man alt fra Babylons paradegate (i Pergamonmuseet) til Liebeskinds jødiske museum, og derimellom byggverk av Schinkel, Sharoun, Mies van der Rohe, Bauhausarkivet osv. osv. I Neue Nationalgalerie var det en stor retrospektiv utstilling av Andy Warhol da jeg var der. Jeg trodde jeg kjente disse verkene gjennom reproduksjoner og spredt representasjon på museer, men fikk en svimlende sterk opplevelse av møtet med verkene i fullformat, samlet, deres serielle fremstillinger - og det ligger vel en liten hilsen til disse verkene i den delen av Soldatmarkedet som står i LUJ.
Tittelen, Soldatmarkedet, herstammer forøvrig også fra Berlin, eller snarere fra Solstads Berlin-bok, der han har oversatt Gendarmenmarkt med dette merkelige ordet soldatmarkedet. Rent konkret er det en plass foran Konzerthaus i Berlin, innrammet av den tyske og franske kirken. Man kunne tenke seg at denne plassen ble krysset av soldaten, presten, handelsmannen og musikeren, at et lite menneskelig arketypgalleri her stevnet hverandre møte. Men ordet er i seg selv tvetydig, motstandsdyktig, og jeg har fått bryne meg på det og nærme meg mulige betydninger.

Noen samtidige inspiratorer?

Da er det viktig for meg å nevne den spanske skulptøren Cristina Iglesias, i fjor vår snublet jeg bokstavlig talt over en utstilling med henne i White Chapel Art Gallery i London. Hennes arbeider i skjæringspunktet mellom tekst og arkitektur dukket opp på riktig tidspunkt,
- og også møtet med komponisten Maja Ratkje og hennes arbeid med forholdet lyd-språk har vært svært inspirerende.
I det hele tatt tror jeg det er mye å oppnå ved å la kunstartene konvergere mot hverandre, man får større kompleksitet, uten at dette er noe nytt i og for seg, i renessansen var det f.eks et tett samarbeid mellom malere og arkitekter. I alle kunstarter foregår det en undersøkelse av proporsjon og volum, og når billedkunsten nå så tydelig har begynt å nærme seg tekst, er det interessant å gå den i møte.

4) Så vidt jeg kan se, finnes det i den visuelle poesien en spenning mellom materialisme og konseptualisme: Modernismen vektlegger det materielle, det mediumspesifikke; postmodernismen vektlegger ideen/konseptet uavhengig av medium. Oppfatter du dine egne tekster som materialistiske eller konseptuelle - eller vil du motsette deg denne dikotomien?

Ja, her ser jeg ikke noen motsetning, snarere et behov for nyansering. I og med tittelordet, Soldatmarkedet, fungerer som et slags materialresevoir for tekstene, kunne man vel både se et materielt og konseptuelt aspekt ved arbeidet. Men innenfor denne rammen fins det et sterkt ønske om remystifisering, snarere enn dekonstruksjon eller betydningstømming av språket.

5) Hvordan forholder du deg til den lange tradisjonen for "konkret poesi", herunder visuell poesi? Vil du nevne fortidige eller samtidige forbilder, inspirasjonskilder?

I utgangspunktet hadde jeg bare en overfladisk kjennskap til en del av de svenske konkretistene, Fahlström og Beckmann kjente jeg såvidt til, men tror at nettopp denne naiviteten har gjort at jeg så fritt har kunnet bevege meg ut i dette uttrykket. Underveis har jeg orientert meg litt nærmere, jeg har lest (hørt!) Åke Hodell, Bengt Emil Johnson, men tror at dette er svært forskjellige prosjekter utsprunget av andre motiver og under andre forutsetninger. Konkretismen på 60-tallet var såvidt jeg har forstått mye av en objektivitetens poetikk, man var opptatt av konstruktivisme, og søkte å påvise språkets kontekstavhengighet, at det i språket kunne oppstå rent tilfeldige betydninger, og man søkte så å si å blotte det for mystikk og mening ved å insistere på dets materialitet.
Generelt har jeg selvsagt mange inspiratorer innenfor litteraturen, historisk, fedre som Mallarmé når det gjelder det visuelle, Schwitters når det gjelder lyd. I samtiden vil jeg gjerne nevne den norske Kjersti Bronken Senderud, som har vært en hjemlig pioner innen visuell poesi.
Men i stor grad er Soldatmarkedet også et forsøk på å forholde seg til grunnteksten i vestlig sivilisasjon, nemlig Bibelen. At mye av tekstmaterialet bearbeides til diptyker og triptyker har noe med dette å gjøre.

6) Den visuelle poesien får for tiden en del oppmerksomhet i nordiske organer som OEI, AfsnitP, LUJ osv. Hva tenker du om denne tendensen - ser vi en "revival" av en litterær retning som har ligget død, iallfall i Norge, siden det tidlige 70-tall?

Det er interessant at fenomenet igjen bryter frem som en felles bevegelse, men jeg tror som sagt det er snakk om helt andre forutsetninger for den visuelle og lydlige tilnærmingen vi ser nå. Man har nådd et annet stadium av språklig utarming, litteraturen er blitt stadig mer markedstilpasset, og det er blitt særdeles viktig for litteraturen at den leter i det kollektive språk etter individuelle uttrykk. Nå kan dette selvsagt også skje på andre måter enn gjennom språkets plastisitet eller lydside, men jeg synes det er åpenbart at det bør være enhver kunstarts grunnprosjekt å reflektere over sine formmessige muligheter, for å finne uttrykk som kan bære sin tids erfaringer. De andre kunstartene har f.eks. gått langt i retning abstraksjon, noen av dem er på vei tibake, mens litteraturen og språket har vært svært gjenstridig i så måte. Jeg tror det ligger uendelige abstraksjonsmuligheter i det språklige, at fremtidige realiseringer av disse ikke nødvendigvis vil dødforklare andre litteraturformer, men at billedlig og lydlig konsentrasjon av de spesifikt språklige tvert imot kan virke belysende, så å si rokke ved vår persepsjon av tekst overhodet.

tilbake